Oksytocin skilles ut fra hypofysebaklappen (fig. 4). Oksytocin virker på muskelceller i livmoren (uterus) og stimulerer kontraksjoner i denne. Under graviditet øker antallet reseptorer for oksytocin i livmoren, og virkningen av oksytocinet blir vesentlig sterkere under fødselen. Vi får økt kontraksjon. (Oksytocin mobiliserer kalsium, som er viktig for å kunne gi muskelkontraksjon.)
Oksytocin har også funksjonen å frigi melk under amming. Dette styres av en refleks som initieres av at barnet stimulerer brystvorten. Dette frigjør oksytocin – som øker frigivningen av melk. Når barnet vedvarer å ta melk, øker frisettingen av oksytocin. Vi får det vi kaller for en positive feedback-mekanisme: Jo mer barnet ammer, jo mer melk frisettes, fordi mengden oksytocin hele tiden øker. Oksytocin gjør også at bånd knyttes mellom mor og ammende barn. Fungerer også som et «Bonding hormon» mellom partnere som koser seg sammen /har sex. Øker trygghet, reduserer angst.
Medikamentelt brukes oksytocin for å framskynde kontraksjoner i livmoren når fødselen går langsomt eller mister kraft.
Fig.4 Hypofysen
Hypofyseforlappen (adenohypofysen) skiller ut følgende hormoner: TSH = Tyreoideastimulerende hormon, ACTH = Adrenokortikotropt hormon, GH = Veksthormon («Growth Hormone»), FSH = Folikkelstimulerende hormon og LH = Luteiniserende hormon. Hypofysebaklappen (nevrohypofysen) skiller ut følgende hormoner: Oksytocin og ADH = Anti diuretisk hormon.