Kortisol skilles ut fra binyrebarkens midtre lag.
Hovedfunksjonen til kortisol er å regulere energimetabolismen, altså det grunnleggende forbruket av energi i kroppen, og i tillegg motvirke fysiologisk stress, som for eksempel alvorlige blødninger, infeksjon eller traume. I slike tilfeller vil kortisolnivået stige.
Effekten av kortisol øker mengden av glukose i blodbanen. Både fett og proteiner kan brytes ned og omformes til glukose for å frigi energi som skal til for å øke metabolismen eller mobilisere mot stress (derfor kortisol kalles stresshormonet).
Kortisol har også som funksjon å dempe betennelsesreaksjoner og hemme smertestimulerende molekyler som prostaglandiner. Av denne grunn benyttes gjerne kortisol eller kortisollignende medikamenter i behandlingen av betennelsesreaksjoner for eksempel ved senebetennelse, eller mer alvorlige tilstander som leddgikt.
Økt sekresjon av kortisol blir stimulert av ACTH fra hypofyseforlappen.