Til nå har vi sett på det vi gjerne kaller de klassiske endokrine kjertlene og de klassiske hormonene. Endokrinologien er mye mer sammensatt enn det som er beskrevet her. De ulike hormonene er mye mer komplisert regulert enn vi har beskrevet til nå, og i tillegg finnes det en rekke mindre kjente hormoner som virker prinsipielt likt de klassiske. Videre har vi flere hundre hormonliknende stoffer som har en lokal virkning (produseres og virker lokalt). Det er stoffer som har det vi kaller for autokrine eller parakrine effekter. Stoffer med autokrin effekt skilles ut av den samme cellen som de virker på, altså er sekresjonscelle og målcelle den samme. Stoffer med parakrin effekt virker kun på nærliggende celler, kanskje bare naboceller.
Et godt eksempel på et vev med mange, mindre kjente, hormonliknende stoffer med autokrine og parakrine effekter, er beinmargen vår. I beinmargen finner vi produksjonen av blodceller, både de røde, blodplatene, og de hvite blodcellene. Det som styrer hvilke type celler som skal produseres til enhver tid er blant annet et lokalt nettverk av mange lokale hormoner som vi kaller cytokiner. Disse skilles blant annet ut av celler lokalt i beinmargen og virker på stamceller og andre forstadier til modne blodceller og påvirker blodcelleproduksjonen i tråd med homeostasen. Ved for eksempel en infeksjon, vil produksjonen av hvite blodceller øke i forhold til normalen, og dette reguleres da blant annet av de lokale cytokinene og cytokiner fra de aktiverte immuncellene i kroppen.
I de aller fleste vev i kroppen finner vi slike lokale nettverk av hormoner eller cytokiner. Noen av disse vil ikke bare ha sin virkning lokalt, men vil fungere slik vi kjenner de klassiske hormonene – på målceller i andre vev.
Her er noen eksempler på andre, mindre kjente hormoner med viktige fysiologiske funksjoner for å opprettholde homeostasen:
- I huden lages vitamin D fra kolesterol og UV-lys fra solen. Vitamin D fraktes rundt i kroppen og påvirker eksempelvis kalsiumopptak i tarmen.
- I nyrene lages erythropoietin (mer kjent i sportsnyhetene som EPO). Dette hormonet sekreres fra nyrene ved økt oksygenbehov. EPO virker i beinmargen og stimulerer produksjonen av røde blodceller. Her finner vi altså forklaringen på enkelte idrettspersoners inntak av EPO for å øke prestasjon, eller for idrettsfolks høydeopphold forut for konkurranser (i høyden er det mindre oksygen enn nærmere havoverflaten). Jo mer oksygen, jo mer kan musklene arbeide under hard belastning.
- I fettvevet frisettes leptin som regulerer omsetningen av fett i kroppen og som har en betydelig rolle i vår regulering av energibalanse, blant annet ved å hemme appetitten.
- I placenta (livmoren) lages og frisettes en rekke hormoner inkludert østrogen og progesteron. Et annet eksempel er hormonet humant koriongonadotropin (hCG) som først frisettes fra blastocysten (tidlig stadium etter befrukting av eggcelle) og senere fra placenta. Det er hCG man registrerer i en graviditetstest.
- I mage-tarm-systemet finner vi en rekke ulike typer lokale hormoner, inkludert serotonin som vi kjenner igjen som et nevrotransmitterstoff fra sentralnervesystemet.
Det ville være mulig å nevne titalls flere interessante hormoner med både kjente, mindre kjente og klinisk viktige effekter. Noen av disse blir omtalt under ulike tema som sirkulasjonsfysiologi, nyrefysiologi, reproduksjonsfysiologi, mage-tarm-fysiologi og hematologi.